I morges gjorde jeg noe min tobeinte aldeles ikke var særlig glad for. Det er sjelden jeg kommer på den ideen at jeg skal rulle meg. «Sjæfa» har alltid vært stor fan av rulling, men foretrekker vått gress eller ren snø for velværet og pelspleiens skyld. Jeg har aldri skjønt poenget med sånt jåleri og de få gangene jeg ruller meg, har det fint lite med pelsstell å gjøre. I dag fant jeg en slik tiltrekkende flekk som gjorde at jeg bare måtte. Jeg pleier egentlig bare å gnikke herligheten godt inn i nakke og skulderpartiet på venstre side, men i dag fikk jeg det for meg at jeg skulle gjøre det skikkelig. Det fikk jo visse konsekvenser.

Søndagsfin