I går var altså dagen da de små søte ørene mine skulle inspiseres igjen. Det var nokså ubehagelig da veterinæren undersøkte dem for to uker siden. Jeg er ingen tøff gutt, så jeg måtte gråte litt, men min tobeinte holdt meg tett inntil seg og forsikret meg om at det ville gå helt fint om jeg ikke fikk panikk, så jeg lot meg overbevise og holdt meg i ro. Jeg pleier ikke lage noe spetakkel, men er absolutt i stand til å reagere dersom noe gjør meg redd eller kan tenkes å bli ubehagelig. Jeg har ikke tatt skrekken ennå, så etter en lengre togtur labbet jeg i vei til dyreklinikken uten protester.

Årets helsesjekk