Må vi stå opp i dag også?

Også denne dagen er ganske vindfull, men det var nok ikke været som var hovedårsak til at morgenritualene ble forsinket. Denne lille lodotten av en gjest er definitivt ingen morgenfugl, og er dessuten en mester i å få tobeinte til å bli i senga. Hun kan faktisk bli riktig så vred dersom noen står opp på feil tidspunkt. Da tar hun i bruk både tenner og klør om det ikke hjelper å legge seg på brystet til en stakkar som gjerne skulle hastått opp.

Vel, jeg er ikke selv av typen som står opp tidlig, med mindre det er stort behov for en tur ut for å gjøre unna nødvendige ærend. Gamlesjæfa synes derimot det er greit å komme i gang med dagen. Ikke fordi hun må ut, men fordi hun alltid har vært av den oppfatning at livet ikke er til for å soves bort. Skjønner ikke helt hvorfor man skal stresse opp om morningen jeg da, men når klokka nærmer seg ti synes jeg som oftest det kan være greit å begynne forberedelsene til å strekke litt på kroppen. Vår tobeinte syntes også det kunne vært fint å komme seg ut av senga, men møtte altså sterke protester fra dette vaskeekte kosedyret. Pelsdotten hadde så visst ingen planer om å stå opp. Det ble både hyling, piping, kloring og biting før hun demonstrativt la seg på brystet til den tobeinte, som jeg alltid har trodd er sjefen over alle sjefer, ja til og med over «gamlesjæfa». Hun måtte til slutt skjære igjennom og løfte knøttet ned på gulvet, men ble ikke videre populær. Heldigvis er Indie ingen langsint pelsdott, så ugjerningene er tilgitt og husfreden gjenopprettet.