Småfint besøk

Foreldrene til min tobeinte har innvilget seg en tur til Kiel, men deres lille firbeinte fikk nok dessverre ikke være med som skipshund og har dermed strandet her hos oss for noen dager. Indie er verdens rareste og søteste lille skapning med egne meninger om det meste. Det påstås imidlertid at denne vesle frøkna på tre år oppfører seg mer voksent enn hva jeg tidvis kan finne på å gjøre.

Indie er en blanding av chihuahua og dvergpincher. Med sine fire kilo er hun såpass mye mindre enn meg at det spøkes med at hun ikke er mer enn en munnfull for meg. En søt liten forrett, rett og slett.

Neida. Ingen fare for at hun blir labradormat. Det hender jeg kan se ut som jeg har lyst til å spise de som er mindre enn meg, men det er ikke så alvorlig ment. Dessuten spiser man ikke vennene sine. Gjør man vel?

Ariell mener bestemt at man skal stelle pent med de små, og var som en mor for Indie i valpetida. Ingen fikk krumme et hår på den frøkna, og trengte hun litt ekstra trygghet og varme lot Ariell seg gjerne bruke, både som varmeflaske og sutteklut. Nå er Indie blitt voksen og er så absolutt i stand til å stå på egne bein.

Indie kommer vanligvis med medbrakt hus og mat. Hun er som oftest å finne der det oppholder seg noen tobeint, og aller helst i senga. Hun er et luksusdyr som mer enn gjerne takker ja til to meter seng og tempurmadrass.