Morgensprell

Dette er beretningen om en helt vanlig gråværsdag, slik gråværsdager ofte kan være. Nå er det heldigvis slik at ikke engang to gråværsdager er like, og dagen i dag skulle vise seg å få en bedre start enn min tobeinte hadde forventet. Alt takket være hennes firbeinte fargeklatt. Ja, hun sa faktisk det da jeg hoppet og danset på benken i luftegården som en annen uskikkelig valp.

Jeg begynte dagen stille og rolig, slik jeg pleier. Vi er ofte litt trøtte og trege om morningen, og når det regner har jeg aldeles ingen hastverk med å gå ut. Frokosten trenger jeg ikke tenke på å mase om for den blir servert når det passer min tobeinte. Det er altså ingen grunn til å stresse om morningen. Det får nanden lov å gjøre i fred når morgenens gjøremål finner det for godt å komme ut av kontroll.

Etter at min nokså trøtte nand hadde unnagjort sitt eget morgenstell, fikk jeg bli med ut slik vi alltid gjør. Da det gikk opp for meg at det var vått der ute og at det fortsatt regnet, ble jeg en smule betenkt, men gjorde meg ferdig med det viktigste, slik at vi kunne kjappe oss inn igjen. Min trøtte nand vagget i vei til matsalen for å innta sin frokost, mens min knottemat fikk stå til bløting. Det serveres ingen tørre måltider her nei. Nanden kom tilbake for å servere meg mine oppbløtte småkjeks før jeg, noe motvillig, ble med ut igjen. Det var da moroa begynte, og den ville nesten ingen ende ta. Resultatet av mine luftegårdsprellble en litt mer våken og ganske lattermild tobeint. Det skal ikke så mye til for å gjøre dagen hennes litt bedre, og jeg har i pur glede over å få være den hunden jeg er, gjort dagens første gode gjerning. Livet er herlig, selv på en tilsynelatende grå og kjedelig hverdag.